Hva skjedde da biodynamisk jordbruk traff Permakultur ?

April 21, 2015

 

 

Dornach, Sveits, i februar: korte dager, kaldt og tjukk tåke hele tiden. Det var mitt første besøk og jeg hadde hørt at det var veldig pent der. Jeg så ingen ting! Bare så vidt en anelse av en landsby nedenfor, og noen bakker over. Men, det er jo fordeler med alt, så for meg var det ingen forstyrrelser, det var ikke fristende å ta turer i regnværet. Jeg var bare glad for å kunne holde meg inne i Goetheanum og konsentrerte meg på å snakke med andre deltagere på den Internasjonale Biodynamiske Konferansen. Jeg var invitert for å presentere Permakultur og å se hva som skjer når Permakultur treffer biodynamisk jordbruk.

 

Dette var ikke et møte mellom likestilte. Biodynamisk jordbruk forekommer meg som en velvoksen impuls, etter 80 års virksomhet i verden, med sterke bånd til flere andre antroposofiske bevegelser. Permakultur trådte inn som en yngling, ikke helt 30 år gammel, men fylt av ungdommens entusiasme, og den litt utfordrende oppførselen som en bevegelse har når den har etablert seg hurtig over hele verden.

 

Det var nesten 500 deltagere på konferansen, og omkring 30 i de smågruppene som konsentrerte seg om møtet mellom Permakultur og biodynamisk jordbruk. De fleste deltagerne hadde en god bakgrunn i biodynamisk jordbruk, men få hadde noen erfaring med Permakultur. Dette er trolig også tilfelle for Landsbyliv lesere, så det passer kanskje best her å gi en kort beskrivelse av Permakultur.

 

Tanken bak en perma-nent jordbruks-kultur oppsto på Universitetet i Tasmania i Australia i begynnelsen av 1970 årene, som en reaksjon på den globale miljø og samfunnskrisen. David Holmgren og Bill Mollison lette etter løsninger i utformingen av støttesystemer for vanlige mennesker: mat forsyning, husly, teknologi, økonomi og samfunnsordninger. Tre aspekter ga Permakultur en vitalitet som bidro til å skape et av verdens mest omfattende nettverk innen ti år:

 

•           Det første var ideen å basere løsningene på skabeloner, modeller eller mønster tatt fra naturens kretsløp.

 

•           Det andre er å oppmuntre personlig ansvarsfølelser, å understreke at hver av oss er ansvarlige for den globale situasjon verden befinner seg i, og at hver av oss må gjøre noe med den.

 

•           Det tredje er å understreke at handling, ikke bare prat, er det som teller.

 

Utviklingen av en standardisert undervisningspensum for ”Permaculture Design Course” hjalp disse ideer å spre seg raskt over hele verden, med et nettverk av lærere og foreninger i flere land, samt en systematisert og kvalifisert gruppe designere. Innen 25 år skapte vi et globalt nettverk som kunne vise til mange vellykkede prosjekter i nesten alle mulige klimasoner og lokalsamfunn.

 

Permakultur hadde dukket frem som et redskap som kunne hjelpe med å løse verdenskrisen.

 

Tilbake i Dornach holdt vi oss stadig inne på grunn av det dårlige været, unntatt de dedikerte røkere som stimlet rundt utgangsdørene, i ly for tåke og regnvær. Det ga meg muligheten til å drikke mye kaffe, forfriske gammelt vennskap med folk jeg kjente og å snakke med folk jeg traff på møtene.

 

For meg var konferansen en anledning til å forstå mer av det biodynamisk jordbruket. Jeg er jo medarbeider i Camphill, omringet av biodynamiske gårder og gartnerier, men mitt daglige arbeid tar meg ikke direkte inn i disse virksomhetene. Ettersom jeg snakket med folk, hørte på de større foredragene og deltok i forskjellige ”workshops”, fikk jeg en ny forståelse for biodynamisk jordbruk. Det var særlig to aspekter som gjorde inntrykk på meg:

 

•           Det ene er å betrakte gården som en organisme. Dette er et område jeg tror Permakultur har noe å bidra til, med sin klare design redskap. Her er det også mye som Permakultur kunne lære fra.

 

•           Det andre er det menneskelig element. Bonden som står i en personlig åndelig utviklingsprosess, og som ser jordbruket som et redskap i denne prosessen. Dette gir det biodynamisk jordbruk en åndelig, kulturell og sosial forankring og det er mye mer enn bare å dyrke saftigere gulrøtter!

 

Biodynamisk jordbruk er balansert, det tar i betraktning kosmiske aspekter, naturens rytmer og støtter, sporstoffer, og stedets ånd. Den er radikal og banebrytende, harmoniserer ånd og materie. Den er veletablert i den moderne verden, den behandler levende prosesser i dyr og planter for å produsere sunn mat som fremmer vitalitet og helse.

 

Grunnen til at jeg var til stede i Dornach var å skape en grenseflate mellom to måter å tenke på, begge aktive i den fysiske verden. Hvor møtes Permakultur og biodynamisk jordbruk? Hvem er med i samtalen, og hvor går den hen? Disse var spørsmål som oppsto over de uendelige kopper med kaffe.

 

Hva kan biodynamisk jordbruk lære av Permakultur? Det kom frem fra våre samtaler at Permakultur har utviklet flere praktiske ideer: hvordan sparer man på arbeidskraft; hvordan kutte ned bruk av drivstoff; hvordan unngå luking av ugress så mye som mulig.

Permakultur er bevisst over sunn fornuft i kostnader og i utbytte, og oppmuntrer til mer effektivitet i vannets og næringsstoffets kretsløp. Et av de største bidragene har vært de smarte økologiske løsningene.

 

Det neste spørsmålet følger jo fra det første: hva kan Permakultur lære fra biodynamisk jordbruk? En av de sterkeste aspekter til biodynamisk jordbruk er den åndelige og filosofiske bakgrunn, de faste røttene i Goetheanistisk vitenskap, og i antroposofien. I bindeleddet mellom ånd og jord åpner den opp nye utsikter til en dypere forståelse for hvordan vår fysiske verden virkelig fungerer, og det gir et solid fundament for fremtidig utvikling.

 

I våre diskusjoner kom vi frem til at det var to klare områder hvor vi kunne oppmuntre til samarbeid. Den ene var å skape mer kontakt mellom mennesker. Både biodynamisk jordbruk og Permakultur har omfattende nettverk over hele verden, og det ville vært positivt å oppmuntre enkeltmennesker til å ta kontakt med hverandre. ”Volunteers” fra Permakultur nettverket kunne jobbe på biodynamiske gårder, og biodynamiske jordbrukere kunne delta i Permakultur stevner. Det andre området har å gjøre med grunnkurs som begge bruker som innføring. Vi var enige at det er viktig at ”Permaculture Design Course” inkluderer en gjennomtenkt beskrivelse av biodynamisk jordbruk, og likedan, at biodynamiske grunnkurs inneholder en kort introduksjon til Permakultur.

 

I en sammenligning mellom biodynamisk jordbruk og Permakultur må det tas i betraktning at vi ikke sammenstiller to ting av samme slag. Permakultur er et ”design system” som kan anvendes til hva som helst, den er like egnet til arkitektur eller til økonomi. På grunn av dette, hadde det vært mer korrekt å snakke om ”landbrukets anvendelse av Permakultur” gjennom hele konferansen og også i denne artikkelen.

I biodynamisk jordbruk er det antroposofien som er den grunnliggende tenkemåte, jordbruk er bare et av antroposofiens virkeområder.

 

Konferansen hadde som tema “Åpenhet og Identitet”, og det er klart at det trengs en klar og bevisst selvfølelse før man kan gå inn i en sann dialog uten a føle seg truet, eller å bli misjonær. På grunn av den nåværende verdenssituasjonen, med klima forverring, samfunns forstyrrelser og globale ressurskonflikter, er det vesentlig at vi søker partnere som vi kan samarbeide med for å skape positive løsninger. Målet er ikke å gifte oss og flytte sammen, mer et samarbeid mellom naboer.

 

Som min oppsummering på det siste plenumsmøte, foreslo jeg at Permakultur var et smart system, men ikke alltid vis, og at biodynamisk jordbruk var fylt av visdom, men ikke alltid så smart! Vi har mye vi kan lære hverandre, og det er mitt håp at et sterkere samarbeid vil gi større krefter til oss begge.

 

Artikkelen var skrevet i 2006 og var trykket i ”Landsbyliv”. 

Please reload

  • 1979606_523823291054249_791184524756381925_n
  • Facebook Social Icon
  • Permakultur.no_banner3.jpg
  • logo.jpeg