Permakultur og Helhets Observasjon

September 12, 2015

 

Det har blitt en oppfatning at Permakultur er et slags naturlig jordbruk, eller gartneri virksomhet. Det er jo klart at mye av vårt arbeid har med dyrking av planter å gjøre, men det er også påfallende hvor mange Permakultur instruktører har arkitekt bakgrunn. Det er klart for meg at når vi snakker om Permakultur dreier det seg om mye mer enn bare en bedre metode å dyrke grønnsaker på!

 

Permakultur er et helhetlig planleggingssystem basert på å jobbe med, og ikke imot naturen. Kort sagt betyr det å lage sammenhengende systemer hvor hver enkel del har flere funksjoner og hvor hver enkel funksjon er tilgodesett av flere deler. Med andre ord et stabilt og vedvarende system. Permakultur brukes i dag som et planleggingsredskap over hele verden som alltid knytter seg til lokale ressurser, mulighetene til dyrking, og å dekke grunnleggende menneskelige behov med minst mulig ressursbruk.

 

Permakultur har med planlegging å gjøre. Vi følger skapelses prosessen, fra en idé til en handling. Det er denne prosessen som er viktig; hvordan den utføres, hvilket trinn den tar og hva vi bringer inn i denne prosessen. Ser vi på den lineært, kan vi dele det opp i denne rekkefølgen:

 

1.    Idé, observasjon og tenkning. Dette foregår stort sett i hoder og ord.

2.    Planlegging. Dette foregår stort sett på papir.

3.    Handling. Dette foregår stort sett med verktøy i det fysiske.

4.    Resultat: Ting blir skapt i verden.

 

De siste tre skritt er godt dekket i Permakultur-litteraturen, de fleste lærebøker dreier seg om hvordan vi utfører dem, og vi snakker ofte om Permakultur som et planleggings system.

 

Det jeg vil gjøre nå er å se litt nærmere på det første skrittet.

 

Vår vitenskapelig metodikk er basert på en analytisk og reduksjonistisk tenkning som oppsto for cirka tre hundre år siden. Descartes påsto at bare det som er målbart er vesentlig for vitenskapen, og siden hans tid, har vi delt verden opp i småbiter for å se nærmere på hver del. Dette har vært veldig nyttig for å finne opp dampmaskiner, masse produksjon og atombomber, men den har ikke gitt oss et bedre samfunn, lykkeligere mennesker eller samarbeid med naturen rundt oss. Økologi som anerkjent vitenskap oppsto i 60-årene, og brøt ut av dette trangsynet til en viss grad, men er også basert på biologi, geografi og naturvitenskap stort sett uten å stille spørsmål til deres filosofiske vitenskapelige grunnlag.

 

Vi som arbeider med Permakultur trenger en ny bevisst holistisk metodikk. En metodikk som kombinerer fysiske prosesser med de grunnleggende mønstrer vi fornemmer i tid og rom, og med våre egne menneskelige personligheter som beskuere av disse prosessene.

 

Her er det allerede en tradisjon vi kan bygge på. Den metodikken jeg skal beskrive her er basert på vitenskapelig arbeid som vi kan følge tilbake til Johann Wolfgang von Goethe (1749 – 1832), og som ble utviklet videre av Rudolf Steiner (1861 – 1925). I vår moderne tid har dette blitt tatt opp av Craig Holdrege i Amerika, Nigel Hoffman i Australia, og Trond Skaftnesmo her i Norge, med flere. Jeg har brukt bøker og artikler fra disse tre i utviklingen av denne artikkelen, men jeg tviler på om de har noe særlig bekjentskap med Permakultur.

 

Dette kalles den Goethianske Vitenskapelig Fenomenologisk Prosess (Goethean Scientific Phenomenological Process). En forferdelig tittel som jeg gjerne kan erstatte med betegnelsen Helhets Observasjon.

 

Jeg vil beskrive en prosess som består av fem steg, hver av dem er klar og tydelig for seg. Den ene bygger på den andre for å danne et helhetsbilde av det fenomenet vi vil observere og forstå.

 

Første inntrykk. Når vi opplever noe for første gang; møter et nytt menneske, ser den første blåveisen om våren, eller en flott solnedgang, er det ofte at vi får helt spesielle inntrykk. Vi husker det, det forandrer vårt sinn, kanskje blir ett med det. Senere kan vi huske denne stemningen og ha glede av den som et godt minne. Skal vi prøve å komme nærmere inn på et fenomen i verden, en plante, et dyr, en skog, eller noe som er laget av mennesker: et byggverk, en organisasjon, så kan vi dvele et øyeblikk ved dette første inntrykket. Vi kan prøve å fange det i ord eller i en tegning, og legge det til side for å ta det opp igjen senere.

 

Det fysiske. Denne delen av prosessen er forbundet med elementet jord. Her bruker vi våre kroppslige sanser, og beskriver farge, størrelse, dimensjoner, form. Dette vil være en presis og systematisk behandling av tingen. Her kan dagens vitenskap  være av hjelp til oss. De målbare aspektene kan dokumenteres helt nøyaktig gjennom tegninger, detaljerte planer og diagrammer, fotografier, og oppdeling i separate elementer. Reduksjonismen og analysen kan anvendes med stor kraft.

 

Prosesser. Det er få fenomener i vår verden som ikke har en metamorfose, en forvandling gjennom tid og rom. Denne delen er forbundet med elementet vann. Ofte er det vannet som skaper forandring og vekst. Frøet forblir noe statisk og nesten stein-lignende inntil vann blir tilført. Da begynner det nesten umiddelbart en vekst og forvandlings-prosess, som resulterer i at frøet forandrer seg totalt. Planten vokser, blad utfolder seg, knopper blir til blomster som blir til frø igjen. Skal vi beherske forståelsen av en plante må vi ha hele denne prosessen med oss. Det er ikke nok å bare beskrive planten på ett bestemt stadium og ikke ha bevissthet over hvordan den forandrer seg gjennom tidens løp. Dette omfavner ikke bare interne prosesser, men i tillegg forholdet til resten av omgivelsene. Hvordan vokser denne planten i en skog, og samme art i en eng? Ser de forskjellige ut? Vi trenger å beskrive forskjellene, og vi kunne kanskje komme frem til en fornemmelse av hvordan omgivelsene virker inn på tingen. Ser vi på et hus ser vi at stein er forholdsvis statiske, men sementen mellom steinene kan forvitre hvis den er av dårlig kvalitet. Tømmerstokker kan råtne hvis de ikke er beskyttet mot fuktighet, hele veggen kan bevege seg og kanskje falle ned hvis fundamentet ikke er stabilt. Bygningen står i en prosess og i et forhold til sitt miljø som det vil være dumt av oss å ikke ta med i betraktning. Her må vi bruke vår fantasi og imaginasjon. Det er ikke umiddelbart lett å se hvordan ting forandrer seg, vi må huske hvordan de så ut før, og forestille oss hvordan de kommer til å se ut. Forhold mellom ting er ikke noe vi ser med våre øyne, det er noe vi konstruerer med vår tenkning og intellekt. Vi tar i bruk vår fornemmelse av tid.

 

Meningen med tingen. Fra elementet jord, som er statisk og tung, gikk vi til vann som har med prosess og bevegelse å gjøre. Nå går vi til luft, og fornemmer tegnet eller symbolet som denne tingen vi observerer har. Nå må vi bruke vår inspirasjon, og kan sammenligne vår ”ting” med andre ting i verden. Dette er noe vi prøver å gjøre helt bevisst i Permakultur: Vi ser etter ett mønster, og vi leter etter måter å finne lignende mønstre i forskjellige deler av vår verden. Vil vi for eksempel opprette en ny måte å bruke penger på, en bytte-ring, eller en sparebank kan vi ty til natur-verdenen, og se hvordan vann eller energi strømmer gjennom et frisk kretsløp, og prøve å finne et lignende mønster for vår økonomisk virksomhet.

 

Selve fenomenet. Til slutt kommer vi til elementet ild. Nå har vi gjort et omfattende arbeid med å beskrive tingen, og vi kan nå frem til en definisjon av arketypen, eller det som Goethe kaller ”ur-fenomenet”. Dette er selve ”tingen”, konklusjonen. Vi burte kunne ha en forståelse for hva vi observerer, og kunne utrykke dette med dikt og bilder ut fra vår intuisjon. Her kan vi også slutte sirkelen ved å se tilbake til våre første inntrykk, hvordan de tilsvarer det vi har siden observert.

 

Den rasjonelle vitenskapelig metodikk prøver å forstå og beskrive hvordan vår verden fungerer. Dette gjøres ved at forskeren observerer deler av verden, som i dag blir mindre og mindre (så mikroskopiske at vi i dag snakker om deler av atomer og gener) og deretter blir denne informasjonen eller oppdagelsene tilgjengelige for andre. Den prosessen jeg har beskrevet følger samme målet. En ”ting” observeres, det kan som sagt være en plante, et dyr, en skog eller noe skapt av mennesker; en landsby, en økonomisk virksomhet, en skole. En definert og bevisst metodikk er tatt i bruk, og det hele er dokumentert på en slik måte at det blir tilgjengelig for andre.

 

Det er to store forskjeller mellom metoden for Helhets Observasjon og den reduksjonistiske, analytiske metode:

 

·      I tillegg til å analysere og måle, ser vi på tingen på andre måter, i sin kontekst, og i sin forvandling gjennom tid og rom. Vi ser på prosesser og på forhold. Vi ser på metamorfosen av tingen gjennom stadier av dens liv eller tilværelse.

 

·      Gjennom denne metodikken trener vi oss selv. Observatøren blir en del av arbeidet. Vi tar i bruk ikke bare målestokken og mikroskopet, men også våre egne menneskelige kunnskaper. Vi bruker intuisjon, imaginasjon, kreativitet, fantasi og kunstneriske evner. Vi vokser som mennesker. Vi forstår ikke bare tingen, men forstår oss selv også litt bedre.

 

Det er viktig at Permakultur er fundert på sterke vitenskapelige idéer, og ikke bare tar i bruk reduksjonismen uten å stille spørsmål til dens aktualitet i dag. Det er klart for meg at en av faktorene til at vi har skapt et skjevt verdensbilde, er at vi forsker og tenker på gale premisser. En bedre forståelse av verden kunne hjelpe oss til å skape en bedre verden.

 

Vi kan ”designe” oss ut av rotet som vi har skapt, men bare med de riktige verktøy.

 

 

Les videre.

 

Frihetens Biologi. Trond Skaftnesmo. Antropos Forlag, Oslo. 2000.

ISBN 82-7940-017-6.

 

Genetikk og Manipulering med Liv. Craig Holdrege. Vidarforlaget, Oslo. 1999.

ISBN 82-90016-46-8

 

Goethe’s Way of Science. David Seamon and Arthur Zajonc, Eds. State Ubiversity of New York Press. USA 1998. ISBN 0-7914-3682-9

 

Gaia-Sophia. Kees Zoeteman. Floris Books, Edinburgh 1991. ISBN 0-86315-119-1

 

Eco-Geography. Andreas Suchantke. Floris Books, Edinburgh. 2001.

ISBN 0-86315-346-1

 

Innlegget sto i Nordisk Permakultur Årsskrift i 2004 

 

Please reload

  • 1979606_523823291054249_791184524756381925_n
  • Facebook Social Icon
  • Permakultur.no_banner3.jpg
  • logo.jpeg