Permakultur og Design

July 7, 2016

 

 

Jeg leser i avisen at Nordpolhavet smelter og at dette skyldes klimaforandringer som utløses fordi vi bruker for mye fossilbasert brensel. Hva kommer til å skje?

 

Jeg leser i avisen at økonomien er blitt verre mange steder, at de rike blir rikere, og vi andre blir bare eldre. At vi dyrker nok mat til alle på jorden, men millioner sulter, mange av dem i hjel, hver dag. Hva kan vi gjøre?

 

Jeg leser i avisen om krig, om terror aksjoner, om gisler som blir tatt, om barn og kvinner som blir drept fordi de var på gal sted på gal tid, eller feil rase eller feil politikk. Tragedier.

 

Oi! Mye til å bli deppa av. Men så leser jeg andre steder om positive ting, og grupper som bygger en ny verden, om alternative løsninger, om elbiler og solfangere, om økologisk mat og meditasjon. Og verden begynner å se litt bedre ut. Det er jo klart at de problemer og utfordringer som har oppstått skyldes ikke bare onde mennesker som vil utføre ondt (de finnes sikkert, men det er ikke ofte jeg treffer dem), men er mest et resultat av den måten vi tenker på, det verdensbildet vi fikk med oss da vi lærte om verden, på mange skoler, på mange universiteter og fra mange forskningsinstitutter. Og det bildet er i ferd med å forandre seg, vi kaller det for en paradigmeforandring, en ny måte å se verden på. En verden hvor alt henger sammen, og når jeg nyser i Norge, blafrer det en sommerfugl i Kina. Vi leser mye om paradigmeskiftet, det skjer visst hele tiden nå, hver time flyttes målene litt lenger.

 

Dette er jo en nødvendighet, den gamle modellen er jo ikke bærekraftig, så den må ut. Nesten alle informerte mennesker vet at vi kan ikke fortsette å brenne kull og olje slik vi er blitt vant til uten å forandre det globale klima. Vi må også finne bedre måter å ta vare på hverandre basert på menneskerett og moral.

 

Og det ser ut til at flere og flere blir dette bevisst, vi går på kurs, vi lærer nye ting, vi setter i gang økologiske skolehager, bytteringer, vi bygger økolandsbyer, vi gjør det beste vi kan. Av og til ser det ut som at vi i Norge er litt tilbakeholdne, at andre land går foran oss, at de har flere solfangere, flere elbiler, flere økolandsbyer, høyere prosent med økologisk jordbruk. Men vi prøver så hardt vi kan, mange av oss.

 

Å bygge en verden hvor alt henger sammen, med en holistisk bevissthet, en visjon om medmenneskelighet, det krever kunnskap og teknikker. Skal vi dyrke biologiske grønnsaker må vi kunne det, vi må høre på naturen, være i dialog med den. Skal vi bygge et bedre samfunn må vi lære oss kunsten å omgås hverandre. Vi har behov for veiledning. Vi må løse mange tekniske utfordringer, fordi vi vil fortsette å spise, vi trenger både klær og gode hus, særlig her i Norge hvor det kan bli både kaldt og surt. Vi vil vel være sammen, i all fall av og til.

 

Permakultur (PK) er et praktisk verktøy for å planlegge en verden i tråd med den nye paradigme som har oppstått i de siste tiårene. Det finnes sikkert andre, men noe må vi ta i bruk. PK har tre etiske utgangspunkt: Ta vare på verden, ta vare på hverandre, og dele overskuddet. PK er basert på å observere naturen, finne ut hvordan den løser problemer, hvordan den flytter informasjon og energi rundt omkring. Kan vi bruke noen av de mønstrene vi finner der, har vi gode sjanser til å planlegge i tråd med naturen. Vi kunne beskrive PK som verktøyet for å bygge den nye bærekraftig fremtiden.

 

Jeg har vært veldig engasjert i å spre PK tiltak, både her i Norge og andre steder, og det er innlysende å oppleve hvordan de samme prinsipper, når de er satt ut i livet i helt forskjellige klima og samfunn, yter helt forskjellige løsninger. 

 

PK design prosessen har noen helt magiske kvaliteter. Den kan brukes til nesten alt som skal planlegges, formes; vi bruker ordet designes. Det er en prosess som spenner to dimensjoner, en bro fra det åndelige til det materielle. Når jeg har en ide, en tanke, eksisterer ikke den i det materielle, fysiske verden. Det er en sammensetting av mine assosiasjoner, følelser, erindringer og drømmer om fremtiden. Det oppstår i mitt åndsliv. Design prosessen tar denne tanken fra den åndelige verden og forvandler den til noe konkret i den fysiske verden.

 

Noen år siden tenkte jeg å bygge en kompost do. I løpet av sommeren hadde vi flere grupper og frivillige som var hos oss, noen for å lære PK, andre for bare å hjelpe til på stedet. Jeg delte tanken min om et kompost do med den første gruppen, tidlig på sommeren, og de ble begeistret. Vi forsket litt i kompost prosessen, og ulike modeller for doen. Min tanke ble en gruppetanke, og gjennom samtaler kom det opp mange kreative ideer. Rammer måtte settes, systemet måtte passe vår livsstil. Vi hadde et gammelt, ubrukelig utedo som kunne være utgangspunkt. Vi var enige at vi ikke skulle kjøpe noe, bare bruke de materialer som vi hadde på stedet.

 

Etter vi hadde laget en plan satt vi i gang med selve arbeidet. Målte, saget, hamret. Denne delen av prosessen er en dialog, mange små detaljer må løses, det oppstår vanskeligheter som må utarbeides, formes, materialer og verktøy forteller oss om begrensninger, og da må planen endres litt her og der. Her ligger møtepunktet mellom ideen og den fysiske verden og designprosessen består av å lytte til det som materialet forteller.

 

Arbeidet gikk fra gruppe til gruppe i løpet av våren og sommeren, som et stafettløp, og tilslutt var doen ferdig, nymalt, med bokhylle og leselampe, med informasjon på veggen om kompostering, og utfyllende instruksjoner om bruk, tømming og renhold på både engelsk og norsk, pent illustrert.

 

I løpet av noen måneder hadde flere grupper og mange individer jobbet sammen med å forvandle en ide, som hadde sitt opphav i tanke dimensjonen, til en konkret ting i verden, en brukbar og fremtidsrettet ting.

 

PK designprosessen har med skapelse å gjøre, vi er nærmest det guddommelige når vi befatter oss med det. Det kan kanskje oppfattes som banalt å sammenligne bygging av en kompost do med den guddommelig skaperkraft. Men PK designprosessen kan brukes til alt, hus og hage, småbruk og gård. Det kan brukes til planlegging av kurs, virksomheter og bedrifter. PK design prinsipper kan sammenlignes med en verktøykasse, fult av redskap som kan brukes til planlegging av hvilke som helst oppgave.

 

Skal vi bygge en bærekraftig fremtidsverden, basert på våre visjoner og en bevissthet av den åndelige dimensjon, kommer vi til å trenge verktøy. Vi må realisere våre visjoner i det fysiske. Verden må forandres, vi kan ikke fortsette slik vi har. Det går ikke mye lengere med ”business as usual”.

 

Skal vi bygge et nytt samfunn, må vi tenke ”out of the box”. I Norge har vi byggeforskrifter, reguleringsplaner og et økonomisk rammeverk for å finansiere bygging, som er nokså omfattende. Det var sikkert bra i utgangspunktet men var stort sett utarbeidet flere år siden for en Norge med nesten ubegrenset og billig olje og en stadig vekstkultur. Vi kan ikke bare fjerne denne infrastrukturen, men vi har behov for små eksperimentelle steder som ligger utenfor regulering, hvor det kan utvikles nye løsninger, nye form for fellesskap. Dette er av målsetningene for økolandsby bevegelsen, Global Ecovillage Network (GEN), og føres videre her i Norge gjennom Norsk ØkosamfunnsForening / GEN Norge (NØF) og Norsk Permakultur Foreningen.

 

Sammen vil vi kunne fine frem til løsninger som vil inspirere mange i Norge og i andre land.

 

Deler av dette innlegget sto i tidsskriftet ”Visjon” i 2014. 

Please reload

  • 1979606_523823291054249_791184524756381925_n
  • Facebook Social Icon
  • Permakultur.no_banner3.jpg
  • logo.jpeg