”Sannhet og ikkevold er like gamle som fjellene”

August 17, 2016

 

Dette sa Mahatma Gandhi. Han etablerte ingen skole, parti eller bevegelse, men hadde en enorm innflytelse innen fredsarbeid. Jeg valgte dette sitatet som tittel, fordi vi som bor i Norge vet litt om fjell, vi bor jo i et fjelland.

 

Ofte snakker vi om å erobre fjell, å slåss mot naturen, en kamp for tilværelse. Ikke ordtak som er preget av ikkevold, men heller tatt fra krigføring. Dette avslører en tankemåte, en måte å forholde seg til naturen på. En holdning som er uheldig i det lange løp.

 

«Øye for øye ender bare med at verden blir blind.» Gandhi.

 

På mange måter har verden blitt blind for hvordan vi påvirker klimaforandringer. Mange er blinde for den ulykken som rammer mennesker som er utsatt for vold og krig. Mange av oss ser heller ikke hvordan verdensøkonomien er blitt til et hinder for våre samfunn.

 

«Verden har nok til å dekke alles behov, men ikke nok til å dekke alles begjær.» Gandhi.

 

Jeg arbeider med Permakultur som en respons til verdenssituasjonen vi befinner oss i. En verden hvor millioner sulter, mens jordbrukere produserer nok til alle. En verden der man ikke har nok penger til å sende alle barn på skolen, mens det brukes milliarder på avanserte og dødelige våpen. En verden hvor vi bruker kull og olje i store mengder, selv om vi vet at dette forstyrrer klimaet vårt på en katastrofal måte. Permakultur ser til naturen for å finne mønstre og inspirasjon til å løse disse utfordringene.

 

Fra dikteren Rolf Jacobsen, et slags brev rettet til Jorden:

 

”Noe har slått oss ut av kurs

og vi går rundt og er redde hver dag

for alt som kan komme.

Derfor spør vi deg nå: Hva gjør du med fjellsidene

og med havet?

Hvordan greier du alltid å være i balanse med deg selv,

alltid i likevekt.

 

Du som leder isfjellene ut i mildere hav

og lar sommer veksle lydløst med høst, hver til sin tid,

og som lar våren springe frem som grønne fontener efter sneen

- lån oss litt av din balanse, din ro,

som når natt går over i dag og uværet drar bort over åsene

må du hjelpe oss og rette opp igjen vårt hus

som snart vil styrte sammen og knuse alle.”

 

Permakultur er et helhetlig planleggingssystem basert på å jobbe med, ikke mot naturen. Permakultur brukes i dag som planleggingsredskap over hele verden og knytter seg alltid til lokale ressurser. Vi søker å dekke grunnleggende menneskelige behov med minst mulig ressursbruk. Permakultur inkluderer økologisk og biodynamisk jordbruk, hus av naturmaterialer som tømmer, halm og leire, sunn mat, gjenbruk, solenergi, konfliktløsning, økolandsbyer og alt annet som hører til i et sunt, harmonisk liv.

 

«Å tro på noe og ikke leve det ut er uærlig. Du må være endringen du vil se i verden. Lykke er når det du tenker, det du sier og det du gjør stemmer overens.» Gandhi.

 

Jeg begynte med Permakultur mens jeg bodde i Israel, i midten av 1990 årene. Jeg var blant annet opptatt av dialog og forsoning mellom Israel og Palestina.

 

Innenfor Israels grenser bor det 1 million arabere. I tillegg er både jøder, arabere, israelere og palestinere delt opp i et mangfold av forskjellige grupper, hver med sin egen agenda. Fred og forsoning er for eksempel like viktig mellom Israelske Druser og Israelske Beduiner, som mellom Palestinske kristne og Palestinske Hamas medlemmer. Jeg vil ikke her gå inn i denne kompliserte situasjonen, men det er jo klart at økologien ikke tar hensyn til politiske, religiøse eller etniske grenser. Forurensing sprer seg fra Israel til Palestina, vannmangel fra Palestina til Israel.

 

For noen år siden fikk vi, min kone Ruth og jeg, anledning til å bo i en arabisk by i Israel.

 

Sakhnin er en av de middels store arabiske byer i nord Israel. Den ligger midt i Galilea, like langt fra Middelhavet som fra Genesaret innsjøen.  Som en venn av meg der sa; ”Vi er 20 minutter fra alle steder!” Sakhnin har omtrent 30 000 innbyggere, de fleste er muslimer, men det er cirka 1 500 kristne arabere der også, delt mellom Ortodokse og Katolikker.

 

De har et berømt fotballag som er kjent i hele Israel, og et stort fotballstadion like utenfor byen. Kjører du forbi den videre kommer du til et hav av oliventrær. Der ligger også byens søppelhaug på den ene siden og byens kloakkrenseri på den andre siden. Og der, bak noen trær, ligger det et stort byggverk. Med kupler og tre blå tårn som peker vestover.  Dette er den såkalte ’Grønne Bygning’, som i 2006 fikk den verdifulle Med-Enec-prisen for miljøvennlig bygg. Planleggingen av bygget begynte i 1994, med de første skisser. Selve byggingsarbeidet startet i 2002.

 

Målet for bygningsingeniør Riad Duery og arkitekt Abbed Yassin var å kombinere tradisjonelle teknikker, arabisk kultur og moderne miljøtiltak.

 

De studerte kjølesystemer, solvinkler, temperaturer, vind og fuktighet i de arabiske nabolandsbyene. Duery eksperimenterte med teknikker han hadde lært fra sin bestemor, da han hjalp henne bake arabisk pitabrød i den tradisjonelle ovnen, ’tabun’, lavet av leire og halm.

 

 

De benyttet gammel kunnskap til å utforme det store seminarsenteret, den ’Grønne Bygning’.

 

De brukte lokal stein og leire i mye av konstruksjonen. Bygget er nedkjølt i sommervarmen av å suge luft inn gjennom de blå tårnene. Denne luften blir fuktet og siger ned til gulvet av sin egen vekt, og kjøler dermed hele bygget.

 

«Det er kvaliteten på arbeidet vårt som vil glede Gud, ikke mengden.» Gandhi.

 

Dette miljøsenteret begynte som en ide hos en student fra Sakhnin, som hadde studert biologi på Haifa Universitetet. I 1993 underviste Hussein Tarabeah de første skoleklassene i en brakke på stedet. I dag er det rundt 15 ansatte og 50 000 besøkende skolelever og studenter hvert år.

 

Og det er vannet, eller rettere sagt kloakken, som dannet utgangspunktet for virksomheten. Her blir avløpsvannet renset på en biologisk måte og brukt til irrigasjon i oliven og fruktlundene i dalen. Prosessen er gjort på forskjellige måter og danner grunnlaget for forskning som videregående elever kan delta i.

 

”Det Grønne Nettverk” er en nasjonal miljøforening av skoler fra hele landet, både jødiske og arabiske. Hver skole får et skreddersydd program.

 

På senteret finner vi også ”Partnere for Fred”, hvor grupper fra både det Palestinske område (Vestbredden) og Israel kommer sammen og behandler ulike temaer, blant annet vann.

 

I alle disse tiltak er det innebygget møteplass mellom skoleungdom og lærere fra de ulike etniske og politiske grupper i regionen. For å bli kjent med hverandre, for å treffe hverandre over temaer som vann, forurensning, landskapspleie og grønnsakdyrkning. Det var dette aspektet som gjorde det attraktivt for oss å reise dit og hjelpe til i et halvt år.

 

Jeg vil gjerne avslutte med noen bemerkninger om hvordan vi opplever verden. I løpet av mange hundre år ble vi vant til å betrakte naturen som en fiende, livet var en kamp for tilværelse. Vi måtte tjene vårt brød med svette. Men vi kan også oppleve naturen som en samarbeidspartner, som et trygt sted å være, en kontekst vi kan stole på. Dette nye vitenskapelige paradigmet ser mennesket som en integrert del av naturen.

 

Andre folkegrupper er også med i dette bildet, hvordan vi betrakter dem og behandler dem vil forandre seg når vi ser dem som samarbeidspartnere.  

 

Vi er jo alle i samme båt! 

Please reload

  • 1979606_523823291054249_791184524756381925_n
  • Facebook Social Icon
  • Permakultur.no_banner3.jpg
  • logo.jpeg